Slekten Borchgrevink

Forsiden | Familiesidene | English

Forskning og dokumentasjon

Slekten Borchgrevinks opprinne
De eldste vpen

  Tilbake

Slekten Borchgrevinks opprinnelse


Slekten kommer fra gården Borchgrevink (idag: Borggreve)
i Tilligte nær Ootmarsum i Nederland.


Adressen er:
Borggreve – Vollenhoekweg 12 – NL-7634 RE Tilligte – Nederland
Gården ble delt på 1900-tallet, og den andre delen har adressen:
Borggreve/Benneker – Huttenweg 7 – NL-7634 RI Tilligte – Nederland

Navnet

Navnet Borchgrevink betyr “borggrevens” (underforstått gård). Endelsen ble skrevet forskjellig, -inc, -ink, -ynk, -ing. Den indikerer tilhørighet, på samme måte som vi på norsk har f.eks. telemarking. Denne navneformen er typisk for dette området.

Tilligte tilhører det lavsaksiske språkområdet, og borchgreve er en middellavtysk form av det middelhøytyske Burggraf og det middelnederlandske borchgrave (middellatin: castellanus).

Burggraf var en tittel på en embedsmann i Karl den stores administrasjon (ca. år 800). En burggraf sto gjerne under en lokal greve, og hans oppgave var å innkreve skatt, innrullere mannskaper i de væpnede styrkene osv. En burggraf kunne f.eks være en borgherre, en forvalter av adelig gods eller en dommer. Hvilken borggreve som har gitt gården navn vites ikke. Vi vet heller ikke hva gården ble kalt før år 800.

På folkemunne heter det at det har vært en borg på gården. Det var tidligere synlig en stor grøft som kan ha vært rester av en vollgrav. Det er funnet flere graver på gården, og det finnes flere store pent tilhuggede steiner fra steinbruddet i Bentheim, som sies å stamme fra en borg.

Det finnes imidlertid ikke historisk belegg for at det har vært en borg der. Den må i så fall være revet før år 1300.

Tiden fra år 800 til 1300 var en meget urolig tid, med hyppige angrep fra bl. a. vikinger, madjarer og arabere. Det var derfor vanlig med borger, og murer rundt byene. En borg kunne bestå av en trebygning, omgitt av en palisade av tre, og en vollgrav.

Dessuten lå Tilligte i grenseområdet for bispedømmene i Köln og Utrecht. Dette førte ofte til stridigheter.

Fra kirkebøker går det frem at beboerne endret navnet sitt fra van Borchgrevink til Borggreve omkring 1690. Gården ble solgt til Den Tyske Orden i 1332, og kjøpt tilbake i 1811.

De første

Det eldste dokumentet hvor både gårds- og familienavnet Borchgrevink forekommer er fra 1320-årene. Dokumentet eksisterer i dag, og vises i figur 1 med oversettelse. Seglene er borte, og det er beskadiget nederst slik at det nøyaktige årstallet ikke kan fastslås.

Av dette dokumentet, som er på latin, fremgår det at innehaveren av gården het Gerardus Borichgrevinc. Han var væpner, dvs. medlem av riddervesenet, noe som ble regnet som adelig. Han hadde en søster, Ermike, døtrene Hadewig, Golde og Iutte, og sønnene Johannes, Wilhelm og Gerard (nr. 2).

Medlemskap i riddervesenet gikk som regel i arv, men det krevde økonomiske ressurser for å være med. De fleste hadde tittelen væpner. Det var et kostbart seremoniell som måtte til for å bli ridder, og det hadde de fleste ikke råd til.

Dokumentet var en avtale med en en bonde, som skulle få en skjeppe rug hvert år så lenge han levde, mot en engangsbetaling. Dette tyder på at Gerardus hadde dårlig råd.

I et annet dokument fra denne tiden (1321) omtales en annen mann fra Tilligte, nemlig Hermannus de Tilghote (Tilligte), som også var væpner, og antagelig en slektning. Dokumentet er en bulle fra pave Johannes XXII, hvor han ber om at det undersøkes om greven av Bentheim og en rekke andre navngitte adelige riddere og væpnere hadde røvet et nonnekloster i Assen. Hvis dette var tilfelle, ville de bli lyst i bann og lyst fredløse.

Så ille gikk det øyensynlig ikke. Etter andre dokumenter å dømme levde de fleste andre videre, og Vatikanets hemmelige arkiv hadde ingen dokumenter om denne saken.

Tilbake til gården: I 1332 måtte gården selges for å dekke en stor gjeld. Gert Borchgrevync måtte, med tilslutning av den øvrige familie, selge gårdene Grote og Lutteke Borchgrevink (Store og Lille B-k.) til DEN TYSKE ORDEN, hvis fulle navn var : Haus der Ritter des Hospitals sankt Marien der Deutschen zu Jerusalem. (Ridderlijke Duitsche Orden).

Denne ordenen ble dannet under beleiringen av Acre i 1190 under 3. korstog for å pleie sårede tyske riddere. Omkring år 1300 hadde den erobret og innført kristendommen i Preussen og de baltiske landene (Estland erobret i 1346). Ordenen hadde stor politisk makt. I Nederland hadde ordenen flere “Kommanderier” med hospitaler. Ordenen var en ridderorden med ridderbrødre og prestebrødre.

Vi vet ikke hvilket forhold det var mellom familien og ordenen, men det kan ikke ha vært så ille, for ca. 30 år senere er sønnen Johan medlem av ordenen som prestebroder og kommandør i Kommanderiet i Maasland, langt vest i Nederland (1360). Sønnen Gerhard (nr. 2) var prest ved St. Peterkirken i Utrecht i 1369 og virket senere som “canonicus en thesaurier capitularis” i Oldenzaal, hvor han døde i 1389. Dokument fra 1359 med hans segl er bevart, og viser et skrådelt skjold med en oppreist hund.

Den tredje sønnen, Willeken, vet vi ikke noe om. Han var kanskje igjen på gården for å drive den.

Faren Gert vet vi heller ikke noe om. Siden han var væpner ble han kanskje opptatt i ordenen som ridderbroder. De dokumentene som kunne fortelle noe om dette ble antagelig ødelagt i 1525, da ordenen ble nedkjempet i Polen.

Vi vet ikke særlig meget om hva som foregikk på gården i de neste århundrene. Folkene var leilendinger, først under Den tyske orden, senere under baron van Heiden. I 1633 hadde Lucas Borggreve kuttet et tre og kjørt hjem fem lass med grener. Han måtte betale en bot som tilsvarte verdien av en gris. Gården ble kjøpt fri av G. J. Borggreve i 1811.

Kirkebøkene kan fortelle at Harmen Lucassen van Borchgrevinck giftet seg i 1668 i Ootmarsum. En sønn, Lucas Harmaan, giftet seg i 1696. Han brukte imidlertid etternavnet Borggreve, og det har etterkommerne, som bl.a. bor på gården i dag, fortsatt å bruke.

Andre ved navn Borchgrevink

Peter Borchgreving kjøpte godset Grotejoerdeving i Lutte i Oldenzaal sogn i 1382.

Johann Borchgrevinc var notarius for paven og keiseren i Utrecht i 1413.

Jacobus Borchgreving, erkedekanus i Oldenzaal i 1446. Hans private segl hadde et vertikalt delt skjold med en gående hund. I 1453 var han dekanus ved St. Plechelmusbasilikaen i Oldenzaal. Han fikk bilagt en strid mellom en lærer i Ootmarsum og byrådet.

Peter Borchgrevinck var sogneprest i Velthausen (idag i Tyskland) i 1458. Dårlig bevart segl viser en oppreist hund.

Gerhardus (nr. 3) Borggrevink var pastor i Emlichheim (Tyskland) i 1473.

I 1475 ga David of Burgundy (ekte sønn av hertug Philip den gode) Henrick Borkgrevynck fritt leide i provinsene Utrecht, Overijssel og Groningen for ett år. Årsaken er ukjent.

Jacobo (Jacobus) Borchgrevink var vitne i en rettssak i Münster mellom Grev Everwin zu Bentheim og Herrskapet Steinfurt i 1489. Han var tilknyttet den Geistlige Hovretten i Münster fra 1492 til 1510.


Dokument hvor Gerardus Borichgrevinc gjør en avtale med en bonde (1320)

Oversettelse:

CODEX DIPL. ORD. S. MARIAE THEUTONICORUM.
Nr. 647 (1)
132...


Universis presentia visuris et audituris ego Gerardus Borichgrevinc, famulus, facio manifestum publice protestando, quod........

Jeg, Gerardus Borichgrevink, væpner (2) , bekjentgjør offentlig for alle som vil komme til å se og høre denne erklæring, at jeg med enstemmig og frivillig tilslutning fra mine sønner Johannes, Wilhelm og Gerard, og fra mine døtre Hadewig, Golda og Jutta, og fra alle mine (øvrige) arvinger, har solgt og gjennom de tilstedeværende selger til Lentfard, sønn av Aleid, en datter fra gården Lentfardinc i Vlederinghe i sognet Ootmarsum, tre skjepper rug med lovlig mål fra min gård Borichgrevinc, og at rugen som gis ham årlig så lenge de (han) lever, og at den etter (mellom?) vinterfesten for den salige Martin og Herrens fødsel skal bringes til den samme Lentfard på min eller mine sønners frakt og bekostning til et hvilket som helst sted i sognet Ootmarsum etter hans forgodtbefinnende, for 10 mark av lovlige gode dinarer fra Osnaburg, overlevert og betalt meg på hederlig vis. Men når nevnte Lentfard er død, skal de tre skjepper rug fritt gå tilbake til meg og mine arvinger, slik det er avtalt. Til bevitnelse av dette har jeg bedt om at seglene til fremstående menn, herr Lubert, sognepresten for kirken i Ootmarsum, og domsmenn i nevnte by Ootmarsum, skal settes på nærværende (dokument), siden jeg mangler et eget. Og vi, Lubert og nevnte domsmenn, har på begge parters anmodning satt våre segl på nærværende (dokument) til vitnesbyrd om alle inngåtte avtaler - Dokumentet er satt opp med følgende til stede : Herr Lubert, Herr Volker, dommeren, Johannes Zadel, Henrik Crul, Ernest kalt ....., Godikin kalt Boterlose, Ecbert Volmerinc, og så mange andre pålitelige menn som mulig som er spesielt innkalt og spurt. Gitt i det Herrens år 132. (3)


(1)
J.J. de Geer tot Oudegein :
Archieven der Ridderlyke Duitsche Orde, Balie van Utrecht. Utrecht, 1971.
Bind 11.

(2)
Utrykket famulus hadde på denne tiden en militær betydning, og kan best oversettes med væpner.

(3)
Oversatt av Bjørg Tosterud Danielsen, Universitetet i Oslo, august 1990.


Oslo, desember 2003
Bjørn Borchgrevink

Artikkelen er hentet fra Slekten Borchgrevink Anno 2004

 

Brukernavn:

Passord: