Slekten Borchgrevink

Forsiden | Familiesidene | English

Polarforskeren

Den glemte polararv - link
2006 - reise til Cape Adare
Ukjente polarekspedisjoner
Maleriet
Amundsen skriver

  Tilbake

CARSTEN EGEBERG BORCHGREVINK
(1864-1934) - Polarforsker


Vår Polarhelt Carsten Egeberg Borchgrevink

 


© Norsk Polarinstitutts billedarkiv












Et to meter høyt maleri av mannen henger på prominent plass i auditoriet til Norsk Polarinstitutt i Tromsø. Informasjonssjefen der minner om at dersom han er ”den glemte polarhelt” i Norge, blir vår slektning viet stor oppmerksomhet av museet i Hobart, Tasmania og av Antarctic Heritage Trust i New Zealand.

Den første overvintring i Antarktis

"Fire land har grunn til å minnes norske Carsten Borchgrevink og hans overvintrings-ekspedisjon til Antarktis som startet i dag for 100 år siden", skrev polarhistoriker Susan Barr, rådgiver hos Riksantikvaren, i Aftenpostens kronikk 18. desember 1998. Kronikken fortsetter:

"Den første overvintring på kontinentet dannet grunnlag for andre ekspedisjoner, blant andre Amundsen og hans Sydpolekspedisjon. Borchgrevink nedtegnet viktige meteoro-logiske observasjoner, var pioner i bruken av hunder i Antarktis og hadde med seg en rekke fotografier tilbake."

"Carsten Egeberg Borchgrevink ble født i Christiania i 1864 av norsk far og engelsk mor. Utdannet som forstmann, utvandret han i 1888 til Australia, hvor han beholdt en sterk tilknytning i 12 år. På grunn av den relative nærhet til Antarktis var det den gang stor interesse for utforskning av kontinentet helt i sør. I 1894 anløp Antarctic av Tønsberg til Melbourne havn på en kombinert hvalfangst- og utforskningsekspedisjon til Rosshavet. H. J. Bull var leder, Leonard Kristensen kaptein. Borchgrevink var raskt frempå og fikk overtalt Bull til å ta ham med. Ekspedisjonen ble en økonomisk fiasko med hensyn til hvalfangst. Den er imidlertid blitt historisk fordi en åttemanns gruppe greide å komme seg i land på Kapp Adare den 24. januar 1895. Herfra tok Borchgrevink hjem de første prøver av lav og bergarter fra kontinentet. Episoden ble senere berømt, ikke minst fordi både Kristensen, Borchgrevink og en ung matros alle påsto at de først hadde satt foten i land, og særlig mellom Kristensen og Borchgrevink ble krangelen både offentlig og ubehagelig. 1


© Norsk Polarinstitutts billedarkiv







Antarktisekspedisjonen 1898-1900. Bildet viser Carsten Borchgrevink som sitter i en lugar og studerer forskjellige prøver av stein. Man kan også se små flasker på skrivebordet.

På land samlet Borchgrevink både bergarter og lav, som spesielt var av stor vitenskapelig interesse, da man tidligere ikke hadde trodd at vegetasjon kunne klare seg i Antarktis. … Både Bull og Borchgrevink kom hjem med planer om en overvintringsekspedisjon på Kapp Adare.


© Norsk Polarinstitutts billedarkiv










Antarktisekspedisjonen 1898-1900. Bildet viser Carsten Borchgrevink som sitter blant hundene ombord på Southern Cross.

Borchgrevink avla rapport til den 6. internasjonale geografiske kongress i London, og tok på mange måter luven fra Bull ved å fremstille sin rolle på ekspedisjonen som mer betydningsfull enn den var. Hans innlegg ble imidlertid en suksess, og kongressen gikk inn for å gi antarktis-forskning topp prioritet. Økonomisk støtte til en ny ekspedisjon fikk han imidlertid verken fra England eller Australia, til tross for ivrige artikler og foredrag han holdt i mange fora.

Der andre hadde gitt opp, jobbet han iherdig videre med planene, og ble belønnet i 1896 med støtte fra forleggeren Sir George Newnes. Dette var lite populært hos Sir Clements Markham, president i Royal Geographical Society (RGS), som heller ønsket samlet støtte til en nasjonal antarktis-ekspedisjon som Robert F. Scott var utpekt til å lede. Denne kom av gårde i 1901 som The British National Antarctic Expedition. Borchgrevink kalte sin for The British Antarctic Expedition, formodentlig etter at den største bidragsyter ville ha skuta under britisk flagg.

Colin Archer-barken Pollux ble innkjøpt og omdøpt til Southern Cross. Av mannskapet på 19 var stuerten svensk, resten var norske. I tillegg var det en timanns overvintringsgruppe som, med Borchgrevink, var: Louis C. Bernacchi, Tasmania (magnetiske og meteorologiske observasjoner); William Colbeck, England (magnetiske observasjoner og kartografi); Hugh Blackwell Evans, England (ass. zoolog); Nicolai Hanson, Norge (zoolog); Herlof Kløvstad, Norge (lege); Anton Fougner, Norge (vit. ass.); Kolbein Ellefsen, Norge (ass.) samt to norske samer, Ole Must og Per Savio (hundekjørere). 90 hunder og utrustning for tre år ble tatt med.


© Norsk Polarinstitutts billedarkiv







Antarktisekspedisjonen 1898-1900. Bildet viser Carsten Borchgrevink i kajakk. På isflaket ser man elghunden Burman. Bildet er tatt i januar 1900.

På denne tiden hadde den belgiske antarktiske ekspedisjonen ennå ikke kommet tilbake fra sin tvungne overvintring på skipet Belgica – hvor også Roald Amundsen var med – og overvintringsforholdene på det antarktiske kontinentet var helt ukjente. Southern Cross dro fra London 22. august 1898 og fra Hobart 18. desember, og nådde Kapp Adare 17. februar 1899. To prefabrikerte hus fra Strømmens Trævarefabrikk ble satt opp, og gruppen ble etterlatt 2. mars. ...

Imidlertid ble overvintringen gjennomført med bare ett, sannsynligvis uunngåelig, dødsfall 2. Deres samlede observasjoner, særlig de meteorologiske, ga grunnlag for andre til å følge etter dem; de var pionerer i bruk av hunder i Antarktis, de hadde med seg fotografier tilbake.


© Norsk Polarinstitutts billedarkiv




















Antarktisekspedisjonen 1898-1900. Bildet viser Carsten Borchgrevink. Bildet er tatt i studio i fullt polarutstyr.

På hjemturen med Southern Cross som hentet overvintringsgruppen 28. januar 1900, seilte de sørover til Rossbarrieren, konstaterte dens betydelige tilbaketrekning siden Ross’ pionerbedrift 58 år tidligere, og oppdaget en hendig bukt i isbarrieren hvor det var mulig å komme seg opp på isplatået (havisen) som de kalte Hvalbukta. Her slo de Ross’ ”lengst-sør-rekord” med skip, og foretok en ski- og hundesledetur ca 16 km innover barrieren. De satte derved en ”lengst-sør-rekord” på land (=is) samtidig som de, som de første, kunne rapportere om forholdene på barrieren til fordel for dem som kom etter (Schackleton, Scott og Amundsen).



© Kunstneren - S. Francis Smitheman
Den britiske marinemaler S. Francis Smitheman som var i ferd med å male alle de eldre ekspedisjonene til Antarktis fra Ross frem til Scott og Amundsen, en serie på et tyvetalls verker, utførte på oppdrag fra Norge malerier av Carsten Borchgrevinks ankomst ved Kapp Adare. Maleren ønsket på sin side å hedre Carsten Borchgrevink fordi det i nyere britisk polarhistorie i dag erkjennes at Borchgrevink ikke fikk den heder han fortjente. Et av bildene henger i min (artikkelforfatterens) stue med teksten: ”Southern Cross” ekspedisjonen 1899-1900 under ledelse av Carsten E. Borchgrevink landsetter lederen og ni mann ved Kapp Adare for verdens første overvintring på det Antarktiske Fastland – S. Francis Smitheman ATD.BA Hons FRSA 1988


Borchgrevinks oppdagelse av Hvalbukta ble grundig notert av Amundsen, og han kom til å benytte seg vel av den under sin sydpol-ekspedisjon. Posisjonering av overvintrings-basen ved Hvalbukta ga Amundsen et godt forsprang på Scott, som lå ved McMurdo-sundet, og hjalp til at hans gruppe ble de første på Sydpolen 14. desember 1911.

Da han kom tilbake til England, fikk ikke Borchgrevink den anerkjennelse han fortjente, mye takket være sin egen litt for overdrevne, selvfremhevende stil og det dårlige forhold han hadde fått til de andre ekspedisjonsdeltagerne. Han ble imidlertid hedret av Royal Scottish Geographical Society, og han ble i Norge bl.a. utnevnt til ridder av St. Olav.

Borchgrevink giftet seg i England med Constance Prior Standen 7. september 1896, og de fikk sin førstefødte, gutten Ridley 1. februar 1898, et halvt år før Southern Cross-ekspedisjonen dro sørover. Etter hvert fikk de en sønn til og to døtre. Ridley Borchgrevink ble en anerkjent maler og dyretegner.

Familien flyttet til Slemdal i Kristiania (= Oslo) i 1902, og Borchgrevink ble der resten av livet. Han følte en del bitterhet over ikke å bli mer brukt som antarktisekspert. (- - - -)

På hans 60 års dag utnevnte Societé de Géographie de Genève ham til æresmedlem. Hovedsakelig var han imidlertid en skuffet mann, oftest med dårlig råd. (- - -) I 1930 ble han endelig tilkjent RGS’ Patron’s Medal for sine utvilsomme bragder i Antarktis. I 1929 besluttet Stortinget å tilstå ham et årlig beløp på kr. 3000 for hans pionerarbeid. Han døde i Oslo 21. april 1934, og hans navn er i dag knyttet til flere geografiske steder og topografiske fenomener i Antarktis.

Nytt lys ble kastet over ekspedisjonen i 1998 da Bernacchis barnebarn publiserte hans dagbøker fra denne tiden (Crawford, Janet 1998: The First Antarctic Winter, South Latitude Research Ltd, Christchurch, NZ). Boken gir et fascinerende innblikk i de menneskelige relasjoner og problemer i gruppen, i tillegg til å vise hvor mye de allikevel greide som de første til å erfare de ekstremt vanskelige forholdene.

Overvintringsbasen på Kapp Adare står fremdeles og er designert som et viktig kulturminne. Siden det ligger i det som i dag er New Zealands kravområde, er det det newzealandske Antarctic Heritage Trust som forsøker å ta vare på både hyttene og gjenstandene som tilhørte Borchgrevinks ekspedisjon. Kapp Adare er vanskelig tilgjengelig, og hyttene er derved ekstra dyre og vanskelige å vedlikeholde, men stedet er ikke mer isolert enn at turistgrupper besøker det "dersom været tillater landing". "

(Fra Aftenpostens kronikk 18.desember 1998 av Susan Barr)
(Med mindre tilføyelser og kutt fra undertegnede Christopher Borchgrevink, november 2003)


Foto: Antarctic Heritage Trust


Carsten Borchgrevinks hytte på Kapp Adare, der den første overvintring i Antarktisk fant sted i 1899-1900.


--
Kilder:
Carsten Borchgrevinks egen beskrivelse: First on the Antarctic Continent (1901)
norsk utgave: Nærmest Sydpolen (1905)
The Fame of Norway (1920-25)
Store Norske Leksikon.


"Pagothenia borchgrevinki"


National Geographic Magazine November 1984 carried photo of Flash-frozen Pagothenia borchgrevinki; a small fish frozen on exposure to air of minus 13 degrees Fahrenheit. Below the ice the fish was protected from the water of 29 degrees F by glycopeptides in their blood.

THE NORSEMAN, March 1992 carried on pages 9-12 an article by Per Gramsborg headed The first man to have set foot on the Antarctic continent.

The Strand Magazine 1897 had on pages 344-352 an article written by Carsten E. Borchgrevink headed Antarctic Exploration with six drawings and four photographs made from his participation onboard steam whaler Antarctic and summarizing explorations in the Antarctic up to that time.

* * * * * * * * * *


I anledning fødselsdagen 1. desember 1914, har Aftenposten en to-spalters artikkel med overskrift
”Carsten Borchgrevink – 50 år i dag”
”Carsten Borchgrevink var den første forsker, som gikk i land på Antarktis som leder av den store britiske ekspedition paa ”Southern Cross”….. (Uleselig)…… Fulgte etter den verdensberømte forsker sir James Clark Ross, som kom til Antarctis i 1842 og meldte; den store isbarriere i Rosshavet er en uoverstigelig hindring mot menneskenes fremtrængen mot syd; det var resultatet av hans berømte reise. Og dermed lot verden seg nøie i mer end halvthundre aar; like til 1898 var Ross’ ord ikke blitt rokket. Da var det Carsten Borchgrevink lærte verden at barrieren ikke var uovervindelig. Han gjennomførte den første overvintring i Antarctis, han gikk i land på selve barrieren, gjorde den første slædereise sydover på isen og var den mand, som indtil da hadde været sydpolen nærmest. Paa den samme ekspedition bestemte han beliggenheten av den magnetiske sydpol. Dette er hans store fortjeneste av forskningen, og den skal ikke glemmes: Carsten Borchgrevink aapnet landet om sydpolen, og dermed blev han noget av en veiviser for alle senere ekspeditioner.”


Det bergenske tidsskriftet HISTORIEN 2004 nr. 1, skriver følgende:

" En kilde hevder at den unge Borchgrevink må ha vært en ivrig skiløper, for Den Norske Turistforening har ham som førstebestiger av Galdhøpiggen vinterstid 1. juledag 1887, samen med Thomas Heftye og Knut Vole. "

Kristiansand, september 2004
Christopher Hawkins Borchgrevink
(Artikkelen er hentet fra boken "Slekten Borchgrevink Anno 2004")


Last ned artikkelen (PDF)

Noter
1 En versjon sier at Borchgrevink og en matros hoppet i land og holdt båten for kapteinen. (red.anm)

2 Nikolai Hanson, pga tarmslyng? (red. kmtr)

 

Brukernavn:

Passord: