Slekten Borchgrevink

Forsiden | Familiesidene | English

Forsiden

Artikler

  Tilbake

Gina Schou Borchgrevink


Hanna Georgine (Gina) Schou Borchgrevink (1870 - 1939)



se også omfattende omtale av henne i stamtavlen (kun for slekten - passordbeskyttet)

Avskrift av utklipp (fotokopier) om Gina Borchgrevink, fra Theodor Borchgrevink i juli 2007; og han skriver i følgebrev:
?? Endelig har jeg tatt meg tid til å undersøke hvem Gina B var. Helt uventet fant jeg hennes minnesten under en spasertur på Lillehammer for mange år siden. Hun var en kjent foregangskvinne - ?feminist?? ... Graven hennes er ved Hoff kirke på Toten. ??

Fra brosjyren Skulpturer i Lillehammer


Tekst: Knut Ramberg ? Bilder: Ivar Myklevik ? Utgitt av Sparebanken NOR i 1992

Menneskevenn og dyrevenn

I parkanlegget foran Folkets Hus og Badet står minnesteinen over Gina Borchgrevink, reist i 1967. Hun arbeidet for kvinners og barns rettigheter, stiftet foreningen for kvinnestemmerett og kvinnerådet på Lillehammer og fikk i stand organisert torvhandel. Hun var en varm dyrevenn, som tvang mangen kjørekar til å lesse av halve lasset i bratte bakker, hv is hun så det var for tungt for hesten. Ville Aarseth har gjort portrettrelieffet etter oppdrag av dyrevenner i byen og dalen.

""Det følgende er utklipp fra Lillehammer & Fåbergs historie - Bind II og III""


(fotnoter og sidehenvisninger ikke med her)

Gina Schou Borchgrevink

(fototekst):
Gina Schou Borchgrevink (1870-1939) var legedatter fra Sunnfjord. Hun var en periode guvernante hos soknepresten i Vågå. I 1902 flyttet hun sammen med sin mann, skogforvalter P. A. Borchgrevink og barna til Lillehammer. Her ble hun byens fremste feminist. En minnestein over henne ble avduket ved Kirkegatebruas nordende i 1967.

... For å skape et nettverk for foreninger drevet av kvinner ble Norske Kvinners Nasjonalråd stiftet i 1904. I 1911 fikk denne sin lokale avdeling på Lillehammer. Den første formann i det nystiftede Lillehammer kvinneråd var Gina Borchgrevink, nok den mest markante og kraftfulle kvinnen i Lillehammer i det nye århundrets begynnelse.

Gina Borchgrevink kom til Lillehammer i 1902 sammen med mann og to små barn. Mannen var skogforvalter for Sør-Gudbrandsdal. Ginar Borchgrevink var også sterkt engasjert i dyrebeskyttelsessaken. Hun var opptatt av omsetningen av landsbruksvarer, og det var hennes fortjeneste at torghandelen kom i gang i 1907.

Hennes dagbøker git et fascinerende inntrykk av en kvinne med en masse energi. Hun strikker og syre, hun holder foredrag, hun er mye på reise også i utlandet. Og hun er opptatt av å forløse kreftene i andre kvinner for å bruke disse for å hjelpe medmennesker.

Torghandel

Stortorgets funksjon som møteplass fikk et godt puff framover i 1907 da bøndene i distriktet for første gang begynte å selge sine produkter på torget. Torghandelen kom i gang takket være iherdig innsats fra Gina Borchgrevink. Hun så dette som en måte å bedre omsetningen av landbruksprodukter på til det beste for både produsent og forbruker. ...

... Idealet om bondehandel, direkte handel til beste både for produsent og forbruker, lå bak kvinnesakskvinnen Gina Borchgrevinks ... arbeid for torghandel i Lillehammer. Torghandelen, og særlig Vintermartnan, ble et livlig innslag i bybildet. Både da og under hestemarkedet på Smestadmoen i september var gatene i Lillehammer fulle av folk. ...

Kvinnene kommer

Kvinnene var aktive i avholdsforeninger og aktive i misjonsforeninger. Men i stor grad drev de her på mennenes premisser. Sjelden fikk de sjøl noen framtredende posisjoner i disse foreningene. Men parallelt med den politiske kampen for kvinnenes rettigheter vokste det også fram foreninger for kvinner og med kvinner.
Et merkeår i kvinnekampen var 1884 med dannelsen av Norsk kvinnesaksforening. Året etter stiftet Gina Krog Kvinnestemmerettsforeningen. En liten lokal seier fikk engasjementet på Lillehammer i 1886 da den høyere skole måtte åpne dørene for kvinnelige elever. ...
... Ved valget i 1909 kom for øvrig Gina Borchgrevink inn som bystyrerepresentant for Frisinnede Venstre. Hun ble en drivkraft for kvinnesaken. ...

Gina Borchgrevink og kvinnesaken

(fototekst):
Gina Borchgrevink 1870-1939, opprinnelig fra Oslo, kom til Lillehammer sammen med sin mann, skogforvalter P. A. Borchgrevink i 1902. Aktiv på en rekke felter, men mest kjent for sin store innsats for dyrebeskyttelsen og for kvinnesaken. Satt en periode i bystyret som representant for Frisinnede Venstre, og tok også ellers initiativ i en rekke saker, bl.a. torghandelen, badehus overfor Vingnesbrua og vann på Stortorget.

Gina Borchgrevink hadde vært en viktig drivkraft i Lillehammer Kvinnestemmerettsforening. Hun var også en drivkraft bak Lillehammer Kvinneråd, dannet i 1911, en samleforening for en rekke ulike kvinneforeninger. Viktige kampsaker var flytende badehus på Mjøsa, tvungen skolekjøkkenundervisning og mødreforsikring. Rundt 1920 besto Kvinnerådet av sju foreninger med hele 700 medlemmer, de fleste husmødre. Det tok naturligvis også aktiviteten preg av. Men i alle fall mellom 1916 og 1919 foretok foreninga registrering av kvinner som ønsket å ta seg lønnet arbeid. Lillehammer hadde tradisjonelt hatt et høyt innslag av kvinnelige forretningsdrivende. I 1924 brakte Gudbrandsdølen en presentasjon av byens «kvindelige forretningsdrivende», ca. 40, gjennom annonser, men nærmest som en etterlevning av situasjonen på 1870-80-tallet. Den gang fantes det jo få muligheter for «begavede og flinke piker» som ønsket «økonomisk selvstendighet». Nå var alle yrkesveier åpne for kvinnene. Men hvor store var mulighetene i realiteten? En sammenlikning mellom de viktigste kvinneyrkene i 1920 og 1930 viser en viss økning i antallet funksjonærer. Men først og fremst var det gruppa «husmødre» som økte.

De heteste stridsspørsmålene i denne perioden var ikke knyttet til spørsmålet om lønnet arbeid, men til sosiallovgivningen. I 1914 kom «De Castbergske barnelovene», et knippe lover som skulle bedre barns og mødres økonomiske og sosiale stilling ? uavhengig av mødrenes sivile status. Bl.a. ga de barn utenfor ekteskap samme arve- og navnerettigheter som barn innenfor. Dette var et radikalt og for sin tid enestående lovforslag som skapte sterke reaksjoner på konservativt hold. I Lillehammer ble det tatt initiativ til et protestmøte, med kirkesanger Hans Løken som innleder og byens «damer» som viktige drivkrefter. Flertallet i Lillehammer Kvinderåd hadde tidligere gått imot Castbergs barnelover, som det mente ville føre til «sprængning av familielivet». Ifølge Lillehammer Venstres referat fra protestmøtet ble de som ikke var enige i protesten «jaget paa døren». Deretter holdt Venstre og Arbeiderpartiet sammen et massemøte om saken med Gina Borchgrevink og Petter Nilssen som innledere. Mot fem stemmer ble det vedtatt en resolusjon til lagtinget i Oslo med klar støtte til barnelovene.

Initiativet understreker både hvor radikal og hvor allsidig Gina Borchgrevink var. Lillehammer Kvinneråd var et godt redskap i saker det hersket allmenn enighet om blant kvinnene. Men organisasjonen var altfor bred til å kunne slutte opp om en radikal politikk. Til det brukte Gina Borchgrevink andre kanaler. Dem hadde hun innad i den venstre-orienterte delen av byeliten, men også i sin egen radikale organisasjon, Kvinnestemmerettsforeningen, som fortsatte lenge etter at kvinnestemmeretten var gjennomført. Foreninga var åpen og nysgjerrig på det som rørte seg i tida. I 1921 arrangerte den et møte om Moskva-tesene. Begge innlederne, Ole Engeli og Einar Lunde, mottok vennlig applaus.

Slik bidro Gina Borchgrevink til å holde ved like en radikal dimensjon i kvinnebevegelsen i Lillehammer, i en periode hvor konservativ moral satte sitt preg mange andre steder. Gjennom det viste hun også at ikke alle holdninger fulgte sosiale skillelinjer.
Men mye gjorde det.
Brukernavn:

Passord: